Jul - hedensk, kristent eller noe annet?

Siden vi er midt i julen (den varer som kjent frem til 5. januar) så tenkte jeg skrive litt om julens opphav, og om hvorvidt julen er en kristen høytid – en hedensk høytid, eller noe helt annet.

Jeg hadde en harmonisk oppvekst med blant annet en veldig hyggelig julehøytid hvert år. Pappa dekorerte juletreet på lille juleaften («dan före dopparedan», som det heter på svensk), gavene dukket magisk opp der under natten, en julenisse med svensk-finsk dialekt dukket opp når pappa var ute for å kjøpe avisen, og duften av nellik i appelsin gir meg fortsatt flashback deluxe.

En av romjulsdagene da jeg var liten og bodde i Rinkeby (nord-vest i Stockholm), fikk vi besøk av en ung evangelist. Han var en hyggelig og veldig energisk person som virkelig «brant for Jesus». Han begynte – halvt på spøk og halvt på alvor – å true oss med å hive ut juletreet vårt. Vi barn var helt skrekkslått mens han forklarte for oss at julen ikke var en kristen høytid, men en hedensk skikk, og at Bibelen sa at man ikke skulle ha juletrær, julenisser, julegaver eller julemat. Dessuten, fortalte han, ble ikke Jesus født på juleaften – alt var bare bløff og hedendom.

Vi trodde ikke våre ører. Og vi trodde i hvert fall ikke våre øyne da denne mannen rett og slett gikk bort til granen og slo av lyset. Mamma sier at vi barn ikke har grått så mye under hele vår oppvekst... Sa jeg at jeg hadde en harmonisk oppvekst? Vel, her har vi åpenbart et trauma...

Den gang var det jeg fikk høre nytt og lett sjokkerende. Men nå virker det som et av de mest sikre juletradisjonene: En eller annen person påpeker at julen er hedensk, og at det er noe som «skikkelige» kristne ikke feirer. Det kommer artikler og intervjuer med historieprofessorer som skal sjokkere oss med at julen ikke er kristen.

Vi skal se litt på påstandene, for å se om de holder vann.

Har julen hedensk opphav?

La meg først angripe et resonnement som er fullstendig feil:

a) I hedenske religioner gjorde man X.

b) Kristne gjør noe som ligner X.

c) Derfor er disse kristne hedenske.

Problemet med dette resonnementet er at hvis en hedensk religion gjør noe som vi kristne gjør, så måtte vi med en gang slutte med det. Eksempel: Hvis vi kan vise at det finnes en gammel hedensk religion som pleide å dyppe sine adepter i vann, så må vi slutte å døpe. Det er ikke en logikk som holder.

Finnes det da bevis for at julen er en hedensk høytid?

Den beste kandidaten for hedensk skikk den 25. desember er guden Sol Invictus (Den ubeseirede sol). Sol Invictus-kulten ble forordnet av keiser Aurelian i år 274, og pågikk frem til hedendom ble forbudt av Theodosius I på 300-tallet. I denne kulten ble solen tilbedt den 25. desember.

Tanken er at da kristne fikk makten i Romerriket på 300-tallet, så tok man over Sol Invictus-feiringen, og «kristnet» den ved å si at Jesus er solen, og at det er han som ble født den 25. desember.

For å se om dette holder vann, må vi vite når kristne mente at Jesus ble født – og når de mente det.

Kirkefaderen Hippolytos av Roma (ca. 170-235) argumenterte for at siden Jesus mest sannsynlig ville dø samme dato som han ble unnfanget (hvorfor man må anta det, vet jeg ikke), så må han være født ni måneder etter påsken. Påsken var rundt 25. mars, og derfor plasserte han Jesu fødsel til 25. desember. Siden Hippolytos levde før Sol Invictus-kulten ble forordnet, så mener mange at det er mer sannsynlig at det er hedningene som har tatt sin dato fra de kristne, enn omvendt.

Men hva med midvinterblot i Norden og andre midvinter-feiringer? Det finnes rett og slett ingen bevis for at disse har påvirket valget av feiring av Jesu fødsel, siden den kristne skikken ble til lenge før vikinger eller andre påvirket de kristne.

Andre kandidater som kilde for feiring 25. desember er festivalene Saturnalia og Brumalia; men heller ikke her stemmer dato overrens. Saturnalia, feiringen for guden Saturn, ble feiret 17.-23. desember. Brumalia, som også var en midvinterfestival, ble feiret fra 24. november til 17. desember. Ingen av disse pågikk 25. desember.

Feiret de første kristne Jesu fødsel den 25. desember?

Mest sannsynlig ikke. Hippolytos argument for å datere Jesu fødsel er ikke logisk, og det finnes ingen indikasjoner på at man feiret Jesu fødsel før 200-tallet. Men det betyr ikke at kristne hentet sin dato fra hedninger.

Er det feil å feire jul?

Man kan likevel argumentere for at kristne ikke skal feire jul, siden Bibelen ikke sier at man skal gjøre det – og det heller virker som at det advares mot å feire som man selv vil.

Hvordan er det da med høytider og spesielle dager i Bibelen? Det er tydelig at Israel advares mot å forandre sine høytider som ble gitt dem av Gud. Men hvordan ble dette budet forstått i den første menighetens tid? Fortsatte man å feire Shavout, Sabbat og de andre jødiske høytidene? Svaret er at noen gjorde det, mens andre ikke gjorde det. Det var ikke definerende for den kristne tro om man holdt høytider eller ikke. Paulus sier:

«Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.» (Rom 14:5-6, Bibel 2011)

Det fantes altså en viss liberal holdning til feiringen av høytider. Det som var viktig var ikke om man feiret eller ikke – men om man gjorde det til Guds ære.

Å holde eller ikke holde en høytid gjør oss ikke mer kristne eller hellige. Spørsmålet er heller hvorfor vi gjør en viss ting.

Og her er vi ved tingenes kjerne. For det er helt klart at det finnes en masse symboler og foreteelser i julen som ikke har kristent opphav. Noen eksempler:

Navnet «jul» har antageligvis sine røtter i vikingenes midvintersblot. Julenissen er en miks av fjøsnisser, sankt Nikolaus og Coca-Cola-reklame. Misteltein er en gren med magiske krefter innenfor keltisk druidisme.

Siden kan vi snakke om hvordan en kristen skal forholde seg til det kommersielle hysteriet under julen, og hva vi skal gjøre med fråtseriet. Det verste jeg vet er å gå i et av de mange «Mammons tempel» som vi har i dag, der man spruter ut sanger om guttebarnet som ble født i en stall for å være verdens håp; med den hensikt å få meg til å spandere mer penger enn i fjor. Det er blasfemi, det er jeg den første til å påstå.

Men ingenting av dette diskvalifiserer fra å skape en høytid der man minnes Jesu fødsel. Husk at også påsken er gjennomsyret av hedenske symboler og tradisjoner – men det hindrer oss ikke fra å minnes Jesu død og oppstandelse.

Hva skal man gjøre med julen?

Jeg er en forfekter av ettertenksomhet. Det finnes ingen grunn til å ta alle tradisjoner som er forbundet med julen og flytte dem inn i sitt hjem. Under middelalderen og senere var julen en tid forbundet med så mye fyll og galskap at mange kristne puritaner forbød feiring av jul.

Men kan man gjøre noe bra av julen? Jeg tror det. Med utgangspunkt i den kristne livsstilen, som setter fokus på nestekjærlighet, omsorg og gavmildhet – så finnes det mange måter å feire jul på en hensiktsmessig måte. Jeg mener sogar at man kan ta mange av de tradisjoner som faktisk finnes og så fylle dem med mening. Julematen trenger ikke å være fråtseri – det kan være fellesskap. Julegaver trenger ikke å være basert på grådighet og begjær – det kan være uttrykk for gavmildhet.

Og om nå Sol Invictus-kulten feiret solen 25. desember i ca. 100 år, så trenger ikke vi å gjøre det. Kristne har feiret Jesu fødsel akkurat da i ca 1800 år, så vi kan nok med rette si at julen i grunn er en kristen høytid – med Jesus i sentrum.