Hva betyr et navn?

For noen dager siden gikk jeg opp Oslos store gågate Karl Johan, og da jeg kom til Egertorget så jeg at en gruppe Jehovas vitner sto der med sine karakteristiske stand. Jeg plukket opp et Vakttårnet, og gikk og satte meg en bit bort for å lese. Etter å ha lest artikkelen «Hva er Guds navn?» (Vakttårnet 1, 2019) bestemte jeg meg for å gå bort for å stille noen spørmål om det jeg hadde lest. Jeg tenkte å skrive litt om mine spørsmål, og den reaksjonen jeg møtte.

I følge Jehovas vitner er det en viktig del av den kristne tro å kjenne til og bruke Guds navn. De hevder at dette navnet er Jehova, og at alle troende bør bruke dette navnet da de prater om ham.

I artikkelen står det bl.a. følgende:

Navnet er viktig for Jesus. I den bønnen som blir kalt Fadervår, eller Herrens bønn, lærte Jesus sine disipler å be til Gud med ordene: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Jesus selv ba til Gud: «Far, herliggjør ditt navn.» (Johannes 12:28) Jesus gjorde det å herliggjøre Guds navn til det viktigste i livet, og av den grunn kunne han si i bønn: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent.» – Johannes 17:26.

Det var dette jeg fastnet for. De hevder altså at navnet Jehova var så viktig for Jesus at han gjorde det navnet kjent for sine disipler, og ba om at navnet Jehova skulle bli herliggjort.

Da jeg stilte mine spørmål til «vitnene», sa jeg slik: «Hvis navnet Jehova er så sentralt for Jesus; hvorfor bruker han det da aldri?»

Jeg fikk først til svar at han gjorde det, men jeg spesifiserte: I deres egen bibeloversettelse, Nye Verdens Oversettelse (NVO) sier Jesus aldri noensinne navnet Jehova.

Da fikk jeg vite at Jesus må ha sagt «Jehova» da han siterte de hebraiske skriftene (Gamle Testamentet). Jeg påpekte at det er sant – men det må alle andre som leste Skriften også ha gjort.

Her skal jeg si noe: Jeg hadde feil. Delvis. Det var så lenge siden jeg gjorde min research på Jehovas Vitner at jeg rett og slett sa noe jeg ikke hadde dekning for. Jeg ble rettet på dette ved en senere anledning. Det som er sant, er:
1. Det finnes ingen håndskrifter av Nye Testamentet hvor navnet Jehova, eller JHWH, forekommer.
2. I NVO nevner Jesus navnet Jehova noen få ganger (Det var her jeg hadde feil), men han tiltaler aldri Faderen med navnet Jehova. Jesus taler til Faderen mange ganger, men han bruker aldri navnet Jehova.

Det er selvsagt pinlig å si saker som er feil - men mitt argument står likevel fast: Hvis navnet Jehova er så utrolig viktig for Jesus, hvorfor bruker han det ikke?

Da vendte de til en annen taktikk. Jeg fikk vite at om nå Jesus sier at han har kunngjort Guds navn – hva er da hans navn? Jeg svarte at hans navn er tetragrammet, JHWH, som de oversetter med Jehova, men som de fleste er enige om at skal oversettes Jahve. De protesterte ikke på det, men sa: «Om Jesus kunngjorde Guds navn, og Guds navn er Jehova, så må han ha sagt navnet Jehova!» Jeg påpekte at dette var et problem for dem, ikke for meg, siden Jesus aldri sier Jehova (når han taler til Faderen, burde jeg ha spesifisert), men heller sier Faderen, Gud, Allmektige Fader og andre titler – og jeg tror ikke at Jesus mener det de påstår at han mener i denne teksten.

La meg fortelle hva jeg tror at Jesus mener når han sier at han har åpenbaret Faderens navn. I Bibelen brukes aldri ordene «person» eller «identitet». I stedet taler man om noen sitt navn som et samlingsbegrep for hva den personen er. Jeg, Paulus, er skallet, lang, bibelinteressert, gift, naiv og mye annet. Jo bedre man beskriver meg, jo mer «kunngjør» man mitt navn. Om noen vil fortelle hva jeg heter, så tar det ett sekund. Hvis noen vil kunngjøre mitt navn, så tar det betydelig lenger tid.

Da Jesus kom til jorden var det ikke for å fortelle at Guds navn er Jehova eller Jahve. Alle hadde visst dette i mange hundre år. Gud åpenbarte sitt navn for Moses, 1400 år før Kristus. Hver eneste jøde på hele jorden leste sin trosbekjennelse: «Hør Israel, Jahve er Gud, Jahve er én.» Det var altså ikke én eneste jøde som ikke visste hva Guds navn var. I stedet åpenbarte Jesus hvem Faderen var. Jesus viste oss at Faderen har elsket Sønnen, og sendte Sønnen for å gjenløse menneskeheten.

Så Jesu oppdrag var å vise verden hvem Faderen er, og i den bibelske språkbruken er dette «å kunngjøre et navn». Det er først med Jesus som vi ser distinksjonen mellom Faderen, Sønnen og Ånden. I Gamle Testamentet har disse tre stort sett vist seg som Jahve, men i Nye Testamentet åpenbarer Jesus at Jahve er et vesen, men tre personer.

Men... Dette var vitnene selvsagt uenige i. En av dem kastet ut at «Hver den som påkaller Jehovas navn skal bli frelst.» (Joel 2:32, NVO). Jeg takket for at akkurat dette bibelord ble nevnt, siden apostelen Paulus bruker akkurat dette bibelordet for å vise at Jesus er Jehova. Her holdt vitnene på å gå i spinn, og jeg måtte forklare for dem hva jeg mente med treenighet (nei, det betyr ikke at Jesus ba til seg selv). Men så så vi på selve teksten. Slik står det i NVO:

«Hvis du med din munn offentlig kunngjør at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra døden, skal du bli frelst. [...] Det er nemlig ingen forskjell på jøder og grekere. Alle har den samme Herre, som er gavmild mot alle som påkaller ham. For «alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». (Rom 10:11-13)

Jeg leste denne teksten og spurte:

-Hvem er Herren i teksten?

-Jehova.

-Og samtidig sier teksten at man skal bekjenne at Jesus er Herre.

-Vi tror at Jesus er Herre, men ikke at han er Jehova.

-Og likevel er det akkurat det som står i teksten. At Jesus er Herre, og at det er ham vi skal påkalle.

-Det der er treenighetslære!

-Det er jeg absolutt enig i.

-Det er ikke bibelsk!

-Jeg leser bare teksten; merker du det? Det er teksten som sier at Jesus er Jehova.

Så kom vi inn på en tredje veldig interessant ting. Jeg påpekte at i den greske teksten finnes ikke navnet Jehova noe sted, men at det er noe Jehovas vitner har lagt inn i etterhånd. En av dem påpekte at navnet Jehova er brukt over 7000 ganger i Bibelen. Jeg svarte da at det er i Gamle testamentet, ikke i de greske tekstene. Da viste den andre et bibelord i Nye testamentet der det står Jehova. Jeg protesterte og sa at dette var noe Jehovas vitner hadde lagt inn i teksten uten støtte i den greske teksten.

Her måtte den ene av de jeg snakket med gå, samtidig som den andre ble mer og mer oppbrakt og litt sint. Jeg forklarte at det finnes ca 5000 greske håndskrifter og at ikke én eneste har navnet Jehova. «Sier du ja!» svarte han. «Nei, det er en kjensgjerning. Alle vet det.» «Sier du ja!». Slik holdt det på en stund, og jeg ble mer og mer overrasket. Dette er nemlig ingen hemmelighet, og det er ikke noe Jehovas vitner benekter i sine skrifter. De hevder i stedet at de, med hjelp av en meget spesiell metode, har «restaurert» Jehovas navn i Skriften.

Men dette var noe denne mannen ikke hadde fått med seg. I stedet la han bokstavelig talt armene i kors og nektet å snakke videre med meg. Det gjorde meg litt lei meg – for det var ikke min hensikt at vi skulle bli uvenner. Jeg påpekte at dette var veldig enkel og erkjent sannhet, og at vi ikke vinner noe på å benekte sannheten. Jeg spurte om han kunne nevne et eneste gresk manuskript med navnet Jehova. Det kunne han selvsagt ikke. Jeg ba ham om å undersøke dette selv, så ville han finne at det var sant – og «Sannheten vil gjøre dere frie». Han bare ristet på hodet og ville ikke si noe.

Noen ville nok sagt at jeg «vant» denne diskusjonen. Men jeg var ikke der for å vinne en diskusjon. Jeg ville prate om evangeliet – og hvorfor Jehovas vitner representerer et falskt evangelium. Jeg vil ikke vinne diskusjoner – jeg vil vinne mennesker for Gud. Men jeg legger det i Guds hender å la denne samtalen bli en vekkerklokke for dem.

Til slutt vil jeg si at det som er positivt og heldig med Jehovas vitner er at man kan argumentere med dem utelukkende fra Skriften. Hvis jeg kan vise i Skriften at Jesus er Gud, så må han være det. De trenger bare å se at det Skriften lærer er ikke det samme som Vakttårnet og dets skapere i Brooklyn lærer.

Dersom det er av interesse, kanskje jeg fortsetter med å skrive mer om Jehovas vitner og deres lære. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes.