Serie: Skal
vi lese?
Matteus 18
Vi leser denne uken Matteus 18 på bønnemøte i Sântoma. I Matteus 16 har Jesus for første gang fortalt om sin forestående død, og i kapittel 17 gjør han det igjen, til disiplenes sorg. Men disiplene har sine egne bekymringer å tenke på, så kanskje Jesus kunne talt litt om de?
Vers 1: Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem
er den største i himmelriket?»
Det må ha vært mye Jesus pratet med sine disipler om disse
dagene, men Matteus velger å plassere Jesu forherligelse i kapittel 17 rett før
disiplenes spørsmål om rangordningen i himmelriket – noe som neppe er
tilfeldig. Jesu prioritet og hans etterfølgeres ditto er sjeldent samstemte.
Vers 2 til 4: Da kalte han til seg et lite barn, stilte
det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og
blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten
som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Jeg har hørt mange predikanter tale over dette bibelord, og
trekke frem forskjellige trekk hos barn som kan være verdt å følge etter. De er
tillitsfulle, fredsommelige (?), avhengige, tilgivende, ydmyke og mye annet. Og
det er sant – i hvert fall i mange fall. Men det er også sant at mange barn er egoistiske,
uerfarne, udisiplinerte og bråkete. Vil Jesus at vi skal være som barn i et og
alt?
Jeg tror at teksten selv svarer på spørsmålet. Jesus sa: «Den
som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.» Altså,
spørsmålet var hvem som er størst, og Jesus sier svarer med å si at man skal
gjøre seg liten som et barn.
Det er nokså tydelig i dag, men var enda tydeligere i antikken,
at barn ikke hadde noen anerkjent status. De var å regne som slaver i en romersk
husholdning – og hadde ingen makt. Barn er både maktløse (med mindre de blir
anerkjent makt) og utsatte, siden de mangler så vel fysisk makt og økonomiske
muskler som politisk nettverk og andre maktmidler. Det virker som at det er
dette Jesus peker på – at den som vil vokse i himmelriket må avlegge alle maktkrav
og hierarkiske modeller.
Vers 5: Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt
navn, tar imot meg.
Jesus identifiserer seg med de små. Mange ganger i Bibelen
sies det at vi uttrykker vår kjærlighet til Jesus gjennom kjærlighet til vår
neste. Nå identifiserer seg Jesus med de maktløse – de som ikke kan hjelpe deg
på karrierestigen eller gi deg økonomisk vinst. Hvordan vi behandler de som vi
ikke tjener på å hjelpe sier mye om hvor mye Jesu livsstil er blitt vår
livsstil.
Vers 6 og 7: Men den som lokker til fall en av disse små
som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og
bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må
komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
Er Jesus noen gang mer «uprovosert» sint enn i denne
uttalelsen? Det er så grafisk. Det er ekte og sterke følelser som ikke går an å
ta feil på. Hvorfor var denne personen bedre tjent med å slutte sine dager med
en kvernstein om halsen på havets bunn? Hva er verre enn det? Jesus sier det
ikke, men hans pasjonerte omsorg for «disse små» som stoler på ham er åpenbar.
Vers 8-9: Om hånden eller foten din lokker deg til fall,
så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller
halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den
evige ild. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra
deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og
kastes i helvetes ild.
Denne uttalelsen har mange paralleller med Matteus 5:27-30,
der Jesus taler om å behandle mennesker som sexobjekter og å være utro mot det
løfte man har gitt til sin ektefelle. I det ene fallet handler det om kvinner,
og her om barn. Handler det om misbruk av barn? Handler det om vold mot barn?
Handler det om å utnytte barn? Eller handler «disse små» om flere utsatte
grupper i samfunnet? Funksjonsnedsatte? Innvandrere? Alenestående mødre? Minoritetsgrupper?
Noen mener at Jesus med «disse små» mener kristne, og jeg
kan være enig i det til viss del – nemlig i den grad som kristne faktisk er
utsatte og truet. I land som Iran, Nord-Korea, Pakistan og andre land lever
kristne som utsatte minoriteter. Det handler om 1 av 8 kristne som lever under
sterk forfølgelse og undertrykkelse for sin tro. Det er en trøst og utfordring
å tenke på at Jesus er så pasjonert for de som ingen andre virker å bry seg om.
Noen har spurt seg om hvorfor ikke flere kristne er
lemlestet. Er det så få som tør? Er alle kristne så hellige at dette ikke er et
problem? Eller har Jesu forsoningsdød på Golgata forandret noe i hvordan man
skal behandle slik synd?
Jeg tror for det første at Gud viser hvor alvorlig synd er,
da Jesus selv dør for menneskehetens synd, og bærer den i seg selv. Jesus tar
kvernsteinen og kastes ut i havets dyp, billedlig talt. Men jeg tror ikke at det
er «løsningen». Jeg tror at Jesus bruker hyperbolisk språk for å poengtere hva
han mener. Om Jesus var så opptatt av at det lem som leder til forførelse bokstavelig
skal hogges av, så er det, i hvert fall i Matteus 5, et åpenbart lem som ikke
er med på listen. Jesu poeng er ikke å skape en menneskehet som er lemlestet,
eller å si noe som to år senere blir unødvendig på grunn av Jesu død – men å
sette fingeren på hvor alvorlig og dypt menneskefiendtlig misbruk av svake er.
Vers 10: Pass dere for å forakte en eneste av disse små!
For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske
Fars ansikt.
Om du utnytter de svake, så bråker du med deres far. De har
engler som ser Faderens ansikt. Dette er en enkel og rettfrem «trussel». Gud elsker
de som du utnytter, og du vil ikke utnytte de som Gud elsker.
Vers 11: Menneskesønnen
er jo kommet for å berge de bortkomne.
Dette verset mangler i de eldste håndskriftene. Det kan være
et tillegg hentet fra Lukas 19:10.
Vers 12-14: Hva mener dere? Dersom en mann har hundre
sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet
og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den –
sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de
nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen
at en eneste av disse små skal gå tapt.
Poenget i teksten er at Gud er engasjert i «disse små» og
deres frelse. Ingen er utenfor hans oppsøkende kjærlighet.
Vers 15-17: Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå
til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du
vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre,
for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han
ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke
engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for
deg.
Det kan virke som at denne undervisningen kommer inn litt
fra siden. Hva har konfrontasjon med synd å gjøre med Guds omsorg for de små?
Vel, dette er en ordning for å beskytte de små. Jesus sier ikke at du skal
akseptere å bli feil behandlet, eller at du skal skylle på deg selv når noen
synder mot deg. Hvis du er krenket, feil behandlet eller misbrukt fordi du er en
av de små, så er det forrøveren som er skyldig. Han eller hun skal stilles til
svars for det som er gjort. Først gjennom at du selv sier fra. Men det kan være
situasjoner der din røst ikke respekteres, og maktmennesker trykker ned deg og
dine krav på rettferdighet. Da skal man ikke fortsette sin kamp selv, eller
bære det i taushet. Jesus sier at man skal fortro seg til en eller to andre, og
dere skal sammen konfrontere forrøveren. Utsett deg ikke for dette alene, men
søk hjelp.
Dersom forrøveren ikke vil lytte til flere som rettleder, så
tar man opp det i menigheten, og da får den som har syndet bære konsekvensene
av sin synd dersom denne ikke vil høre på menigheten heller. Han eller hun skal
behandles som en «hedning eller toller», altså som en som ikke står rett med
Gud og trenger omvendelse. Det er ikke lenger en bror eller søster.
Så alvorlig ser Bibelen på synd mot de små. Og på denne
måten ønsker Gud at vi skal stille opp for de svake.
Vers 18: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på
jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være
løst i himmelen.
Dette er et vanskelig vers. Har vi makt å utestenge
mennesker fra himmelen? Eller betyr dette at vi har autoritet til å håndtere
menneskers delaktighet i Guds menighet? En del fortolkere mener at dette
handler om at menigheten har autoritet til å beslutte om hvilke lover fra Gamle
Testamentet som fortsatt er bindende for de troende – men det virker som at det
ikke er en del av Jesu samtale. Han taler om de svake og hvordan menigheten
skal behandle syndere.
Vers 19: Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her
på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far
i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant
dem.
Dette er et vers som er godt likt å nevne i et lite møte: «Vi
er ikke så mange her i dag, men Jesus sier at ‘hvor to eller tre er samlet i
mitt navn, der er jeg midt iblant dem’». Og det er naturligvis sant. Men
spørsmålet er om det er dette Jesus taler om her. Det virker snarere som at dette
har kobling til verset før – der menighetens autoritet til å binde og løse er
forklart. Det virker som at hans poeng er at Jesus er med oss og veileder oss
når vi samler oss i hans navn, for at vi sammen skal kunne ta de rette
beslutningene for menighetens liv.
Vers 21 og 22: Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre,
hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham?
Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti
ganger sju!
Hvem er det Peter har i tankene her? Sin bror Andreas? Vi
som har vokst opp med brødre som heter Andreas vet at det kan trenges mye
tilgivelse (unnskyld Andreas, du er en fantastisk bror). Sju er et tall som
ofte forbindes med fullkommenhet og guddommelighet, så Peters forslag høres
både generøst og gudfryktig ut. Man får sju sjanser, så er det over. En bra
balanse mellom tilgivelse og en strikt holdning til synd. Eller?
Jesus leder meg inn på det jeg hadde vanskeligst for i
skolen: Matematikk. Heldigvis har jeg en app tilgjengelig på telefon, og kan
avsløre at det magiske tilgivelses-tallet er 490. Så mange ganger skal du tilgi
din bror. Eller?
For den vante bibelleseren ringer det nok noen bjeller i
denne teksten. I begynnelsen av Bibelen fortelles det om Kains etterkommer Lamek.
Han befestet sin makt med hevn, og sa følgende til sine koner (han var også den
første bigamisten): «En mann dreper jeg for et sår, en gutt for en skramme. Kain
skal hevnes sju ganger, men Lamek syttisju ganger.» (1. Mosebok 4:23-24)
Hevn er et system som fungerer for den sterke. «Tør ikke å
slå meg, for da hevner jeg meg grusomt» er en effektiv måte å avskrekke folk
fra å slå. Men når volden vel begynner, så er det ingen ende, for det finnes ingenting
å stoppe hevnen på. Det er til en slik situasjon Jesus taler. Han har allerede
talt om å konfrontere den som synder, og at det vil få konsekvenser å gjøre
overgrep på de svake. Men det løser ikke problemet. Tids nok vil alle være
fremmedgjort for hverandre, og ingen kan ha fellesskap med noen. Løsningen er å
tilgi som Gud har tilgitt. Det er dette Jesus ønsker å innføre. Tilgivelse –
ikke sju, ikke syttisju, men firehundre og nitti ganger. Jeg mistenker at det
er et tall som er ment å bety «til du mister tellinga», ikke til å oppfordre
alle kristne til å gå rundt med en blokk å føre regnskap i.
Vers 23 til 27: Derfor kan himmelriket sammenlignes med
en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på
oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke
noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og
alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og
bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da
fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga
ham gjelden.
Ti tusen talenter er en latterlig høy sum. Det er mer enn
mange moderne lands statsgjeld. Poenget er at det er altfor høyt, og at det
eneste alternativet for tjeneren er å appellere til kongens medfølelse. Medfølelse
er å sette seg inn i en annens situasjon og tenke «Om jeg var der, hvordan skulle
jeg da ha ønsket meg at jeg ble behandlet?» Da Faraos datter så den nyfødte
Moses gråte i sin sivkorg, så står det at hun fikk medynk med ham. Og da Natan
konfronterte David med hans stempling til mord av sin elskerinnens make Uria,
så sa han at David manglet medfølelse.
Det er slik medynk Gud har med oss, hans fortapte barn som er
tynget under vår store byrde av skyld. Men det er også et karaktertrekk han
Vers 28 til 30: Utenfor møtte tjeneren en av de andre
tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak
på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba:
‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av
sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt
gjelden.
Hvordan kan man betale en gjeld når man sitter i fengsel?
Det er utilgivelighetens dilemma.
Vers 31-35: Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble
de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte
herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga
jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot
din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og
overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele
gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke
av hjertet tilgir sin bror.
Det siste Jesus sier er budskapet i fortellingen. Jeg synes
at jeg er ganske flink til å tilgi. Det er den biten med «av hjertet» som jeg
sliter med. Det var min bønn på bønnemøtet da vi leste denne teksten: «Herre,
lær meg å se på dine små, slik som du ser dem. Lær meg å aldri akseptere synd,
men å konfrontere den på en bibelsk måte. Og lær meg til sist å tilgi av
hjertet, slik som du har tilgitt meg.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar