Det
finnes mange forskjellige bibeloversettelser på markedet. Hva er
forskjellene mellom dem, og hvilken Bibel burde man ha? I denne
første artikkelen av tre skal jeg si noe om forskjellige måter å
oversette Bibelen på.
Bibelen er skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. De originale håndskriftene er ikke lenger tilgjengelige, men bare senere avskrifter. Dette skaper tre problemer for bibeloversettere:
- Hvordan skal man oversette de gamle språkene til forståelige moderne språk?
- Hvordan kan man vite hva som sto i de originale håndskriftene?
- I hvilken grad skal man tilpasse teksten til vår tankeverden?
Jeg
skal skrive tre artikler på hvert og et av de spørsmålene. Her er
den første:
Dilemmaet for en Bibel-oversettelser
Det finnes et problem som man stilles innfor når man skal oversette et hvilket som helst ord fra et språk til et annet, nemlig at ord ofte betyr forskjellige ting på forskjellige språk. Ta det norske ordet «dugnad». Svenske venner har bedt meg om å forklare det på svensk – men det finnes inget svenskt ord for det. Jeg må si «frivilligt samarbetsprojekt utan ekonomisk vinst». Omtrent. Men alle nordmenn har et sterkt forhold til begrepet «dugnad», ikke minst på grunn av den dugnadsånd som preget landet etter 2. verdenskrig.
Det samme dilemmaet oppstår for en bibeloversetter. Når apostelen Johannes sier at Ordet «ble kjøtt og tok bolig iblant oss» (Joh 1:14), så bruker han det greske ordetskēnóō for «å ta bolig». Skēnóō betyr bokstavelig «å slå opp sitt telt». Man kan altså si at «Ordet teltet iblant oss». For oss moderne mennesker høres det ut som om Ordet var på telttur i marka. På den andre siden så knytter Johannes med det ordet an til hele Gamle Testamentets fortelling om åpenbaringsteltet, stedet hvor Gud åpenbarte deg selv for Israel. Og, på den tredje siden, så var skēnóō et helt vanlig ord for å bo på et sted, og det brukes i Åpenbaringen 12:12 om de som bor i himmelen. Telter man i himmelen?
Dette dilemmaet er en av grunnene til at det i dag finnes en variasjon i oversettelser. Noen prøver å bevare den originale ordlyden så langt det går, og oversette et ord på samme måte hvor det enn dukker opp. Det kalles for formell ekvivalens, og preger f.eks. oversettelser som 1930-oversettelsen, Norsk Bibel 88/07, Bibelen Guds Ord og andre. På svensk finnes Åkessons översättning som et tydelig eksempel på form-ekvivalens.
Dynamisk ekvivalens
Den andre muligheten er å oversette på en mer dynamisk måte. Man ser da mer på hva som føles naturlig for en moderne leser. Bibelen er ikke skrevet på et arkaisk språk, men på det språk som da var moderne, og det burde også gjenspeile seg i det vi leser på vårt språk. Det kalles for dynamisk ekvivalens.
Slike oversettelser må prøve å sette seg inn i forfatterens tankeverden – noe som kan være nokså vanskelig. Det er lettere å oversette en setning ord for ord, enn å spørre seg: «Hva mente Johannes når han skrev dette?»
La oss igjen ta Johannes 1:14 og se hvordan Bibelen 2011 oversetter det verset:
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss...»
Ordet «menneske» heter på gresk ánthropos, men er ikke ordet som Johannes bruker her. I stedet brukes sárx, som betyr «kjøtt», noe også de fleste oversettelser bruker. Så hvorfor har ikke oversetterne til Bibelen 2011 brukt «kjøtt»? Kan de ikke grunnleggende gresk? Vel, jeg har ikke snakket med dem, men jeg har lest kommentarer fra andre oversettere om akkurat dette bibelordet, og problemet ligger i vår kulturelle forståelse av ordet «kjøtt», og de forskjellige måtene som ordet brukes i Bibelen.
Når apostelen Paulus taler om «vårt kjøtt», så mener han med det våre naturlige drifter og vår syndige natur. Han sier at i hans kjøtt bor ingenting godt (Romerbrevet 7:18) Men når Johannes taler om kjøtt, så bruker han det for å tale om Jesu fysiske legeme. Han sier i 1 Johannes' brev 4:2 slik:
«På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød (sárx), er av Gud» (1930-oversettelsen)
Her oversetter Bibelen 2011 med «i kjøtt og blod», selv om blod ikke nevnes i den greske teksten. Men samtidig er uttrykket «i kjøtt og blod» antageligvis mer tydelig for en moderne leser. Så det er ikke feil å oversette sárx med «menneske» eller «kjøtt og blod», det er bare et annet oversetter-valg, men noe det kan være verdt å huske på når man leser Bibelen.
Parafraser
Det jeg derimot vil fraråde enhver bibel-leser, er de parafraser som finnes (f.eks. En Levende Bok). Jeg kan ikke se noen grunn til å lese ELB, med mindre man har vanskeligheter med å forstå vanlig norsk.
Problemet, synes jeg, er at man tar seg så pass store friheter med teksten at man reduserer teksten fra dens mange dimensjoner til å bli en endimensjonal og kjedelig tekst, og noen ganger direkte feil. Vi har sett flere ganger på Johannes 1:14, og la oss se hvordan ELB oversetter dette ordet:
«Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.»
Jeg blir, ærlig talt, bare forvirret her – særlig av den siste delen. En direkteoversettelse fra gresk sier at det inkarnerte Ordet var: «full av nåde og sannhet». Dette har blitt til «Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.» Hvordan skjedde det? Hvor kom kjærligheten inn i bildet? Hvor kom tilgivelsen inn? Hvor ble det av nåden og sannheten? Er det virkelig så vanskelig å forstå begrepene «nåde» og «sannhet», at man må bytte dem ut med «kjærlighet» og «tilgivelse»?
Hvilken Bibel?
Så, hva for bibel skal man bruke? En form-ekvivalent eller en dynamisk-ekvivalent? Her er Ole Brum-regelen grei å bruke: «Ja takk, begge deler!». For å få med seg hele dynamikken i bibelteksten vil jeg absolutt rekommandere å lese minst to oversettelser. Hvis jeg forbereder et bibelstudium leser jeg helst en mer «grunntekst-tro» oversettelse, fordi det fører meg nærmere de faktiske formuleringene til profetene og apostlene. Men når jeg leser Bibelen i min andakt, eller for å lese igjennom en tekst under en viss tid, vil jeg heller bruke en som flyter lettere i språket og som har en mer moderne setningsoppbygning.
På engelsk bruker jeg NASB for bibelstudium og TNIV for lett lesing. På Norsk bruker jeg NB88/07og Bibelen 2011, men konsulterer også 1930-oversettelsen. På svensk bruker jeg Folkbibeln 2015 og på rumensk bruker jeg både Dimitriu Cornilescu og Noua Traducerea Romaeasca. Jeg prøver også å lære meg gresk – men det tar sin tid. Frem til da bruker jeg leksikon og interlinear-bibler slik som StudieBibelen i fem bind.
Hvilken oversettelse bruker du? Hvorfor? Legg gjerne inn en kommentar under.
Dilemmaet for en Bibel-oversettelser
Det finnes et problem som man stilles innfor når man skal oversette et hvilket som helst ord fra et språk til et annet, nemlig at ord ofte betyr forskjellige ting på forskjellige språk. Ta det norske ordet «dugnad». Svenske venner har bedt meg om å forklare det på svensk – men det finnes inget svenskt ord for det. Jeg må si «frivilligt samarbetsprojekt utan ekonomisk vinst». Omtrent. Men alle nordmenn har et sterkt forhold til begrepet «dugnad», ikke minst på grunn av den dugnadsånd som preget landet etter 2. verdenskrig.
Det samme dilemmaet oppstår for en bibeloversetter. Når apostelen Johannes sier at Ordet «ble kjøtt og tok bolig iblant oss» (Joh 1:14), så bruker han det greske ordetskēnóō for «å ta bolig». Skēnóō betyr bokstavelig «å slå opp sitt telt». Man kan altså si at «Ordet teltet iblant oss». For oss moderne mennesker høres det ut som om Ordet var på telttur i marka. På den andre siden så knytter Johannes med det ordet an til hele Gamle Testamentets fortelling om åpenbaringsteltet, stedet hvor Gud åpenbarte deg selv for Israel. Og, på den tredje siden, så var skēnóō et helt vanlig ord for å bo på et sted, og det brukes i Åpenbaringen 12:12 om de som bor i himmelen. Telter man i himmelen?
Dette dilemmaet er en av grunnene til at det i dag finnes en variasjon i oversettelser. Noen prøver å bevare den originale ordlyden så langt det går, og oversette et ord på samme måte hvor det enn dukker opp. Det kalles for formell ekvivalens, og preger f.eks. oversettelser som 1930-oversettelsen, Norsk Bibel 88/07, Bibelen Guds Ord og andre. På svensk finnes Åkessons översättning som et tydelig eksempel på form-ekvivalens.
Dynamisk ekvivalens
Den andre muligheten er å oversette på en mer dynamisk måte. Man ser da mer på hva som føles naturlig for en moderne leser. Bibelen er ikke skrevet på et arkaisk språk, men på det språk som da var moderne, og det burde også gjenspeile seg i det vi leser på vårt språk. Det kalles for dynamisk ekvivalens.
Slike oversettelser må prøve å sette seg inn i forfatterens tankeverden – noe som kan være nokså vanskelig. Det er lettere å oversette en setning ord for ord, enn å spørre seg: «Hva mente Johannes når han skrev dette?»
La oss igjen ta Johannes 1:14 og se hvordan Bibelen 2011 oversetter det verset:
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss...»
Ordet «menneske» heter på gresk ánthropos, men er ikke ordet som Johannes bruker her. I stedet brukes sárx, som betyr «kjøtt», noe også de fleste oversettelser bruker. Så hvorfor har ikke oversetterne til Bibelen 2011 brukt «kjøtt»? Kan de ikke grunnleggende gresk? Vel, jeg har ikke snakket med dem, men jeg har lest kommentarer fra andre oversettere om akkurat dette bibelordet, og problemet ligger i vår kulturelle forståelse av ordet «kjøtt», og de forskjellige måtene som ordet brukes i Bibelen.
Når apostelen Paulus taler om «vårt kjøtt», så mener han med det våre naturlige drifter og vår syndige natur. Han sier at i hans kjøtt bor ingenting godt (Romerbrevet 7:18) Men når Johannes taler om kjøtt, så bruker han det for å tale om Jesu fysiske legeme. Han sier i 1 Johannes' brev 4:2 slik:
«På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød (sárx), er av Gud» (1930-oversettelsen)
Her oversetter Bibelen 2011 med «i kjøtt og blod», selv om blod ikke nevnes i den greske teksten. Men samtidig er uttrykket «i kjøtt og blod» antageligvis mer tydelig for en moderne leser. Så det er ikke feil å oversette sárx med «menneske» eller «kjøtt og blod», det er bare et annet oversetter-valg, men noe det kan være verdt å huske på når man leser Bibelen.
Parafraser
Det jeg derimot vil fraråde enhver bibel-leser, er de parafraser som finnes (f.eks. En Levende Bok). Jeg kan ikke se noen grunn til å lese ELB, med mindre man har vanskeligheter med å forstå vanlig norsk.
Problemet, synes jeg, er at man tar seg så pass store friheter med teksten at man reduserer teksten fra dens mange dimensjoner til å bli en endimensjonal og kjedelig tekst, og noen ganger direkte feil. Vi har sett flere ganger på Johannes 1:14, og la oss se hvordan ELB oversetter dette ordet:
«Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.»
Jeg blir, ærlig talt, bare forvirret her – særlig av den siste delen. En direkteoversettelse fra gresk sier at det inkarnerte Ordet var: «full av nåde og sannhet». Dette har blitt til «Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.» Hvordan skjedde det? Hvor kom kjærligheten inn i bildet? Hvor kom tilgivelsen inn? Hvor ble det av nåden og sannheten? Er det virkelig så vanskelig å forstå begrepene «nåde» og «sannhet», at man må bytte dem ut med «kjærlighet» og «tilgivelse»?
Hvilken Bibel?
Så, hva for bibel skal man bruke? En form-ekvivalent eller en dynamisk-ekvivalent? Her er Ole Brum-regelen grei å bruke: «Ja takk, begge deler!». For å få med seg hele dynamikken i bibelteksten vil jeg absolutt rekommandere å lese minst to oversettelser. Hvis jeg forbereder et bibelstudium leser jeg helst en mer «grunntekst-tro» oversettelse, fordi det fører meg nærmere de faktiske formuleringene til profetene og apostlene. Men når jeg leser Bibelen i min andakt, eller for å lese igjennom en tekst under en viss tid, vil jeg heller bruke en som flyter lettere i språket og som har en mer moderne setningsoppbygning.
På engelsk bruker jeg NASB for bibelstudium og TNIV for lett lesing. På Norsk bruker jeg NB88/07og Bibelen 2011, men konsulterer også 1930-oversettelsen. På svensk bruker jeg Folkbibeln 2015 og på rumensk bruker jeg både Dimitriu Cornilescu og Noua Traducerea Romaeasca. Jeg prøver også å lære meg gresk – men det tar sin tid. Frem til da bruker jeg leksikon og interlinear-bibler slik som StudieBibelen i fem bind.
Hvilken oversettelse bruker du? Hvorfor? Legg gjerne inn en kommentar under.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar