Hvilken Bibel? Del 3

Alle oversettelser av Bibelen bærer preg av det verdensbilde som oversetterne kommer med til arbeidet. I denne artikkelen gir jeg noen eksempler på dette, og sier litt om hvordan vi bør tenke når vi velger hvilken Bibel vi leser.

I denne tredje artikkelen skal jeg si noe om hvordan oversetterne velger å tolke teksten i lys av sitt verdensbilde. Vi skal se på eksempler fra to forskjellige oversettelser som nok så tydelig reflekterer den filosofi som ligger bak.

Bibel 2000 og gud

Helt siden den svenske Bibel 2000 kom ut har jeg hatt en del å utsette på den. Jeg kjøpte den så snart den kom ut – og kjøpte en til da den kom ut med noter. Jeg reagerte med én gang på bruken av «kyrkan» i stedet for «församlingen» (f.eks. Kol 1:17), noe som jeg i mitt språkbruk synes er veldig rart. «Församling» er et nøytralt ord, slik som det greske ekklesía; begge ordene syfter på en samling av personer. «Kyrka» eller kirke, derimot, er ikke bare forbundet med en bygning med kors på taket – det er dessuten tett knyttet til den kristne troen.

En annen ting som jeg reagerte på er teksten i Titus 2:13 och 2 Peter 1:1. Her finner vi nemlig to tydlige referenser til Jesus som Gud:

«...vår store gud och frälsare Kristus Jesus träda fram i sin härlighet» (Tit 2:13)

«Från Simon Petrus, Jesu Kristi tjänare och apostel, till dem som genom rättfärdigheten hos vår gud och frälsare Jesus Kristus...» (2. Pet 1:1)

Nyere bibler har som regel denne ordlyden, hvor Jesus omtales som Gud. Det som er spesielt med Bibel 2000 er at man har valgt å følge den ordlyden, men har gitt Jesus en liten «g». Det har man gjort selv i Titus, hvor han omtales som «vår store gud».

Faktum er at stor «G» ikke er til stede i den greske teksten, og i så måte kan man absolutt forsvare oversettelsen rent språklig. Men det man gjør i praksis er å utgå fra at Paulus og Peter (eller de forfattere som oversetterne mener det er mer sannsynlig står bak epistlene), ikke hadde en så høy kristologi at man likestilte Jesu guddom med Faderens guddom. Det avslører en presupposisjon. En interessant ting i den sammenhengen er at man ikke har gjort den samme bedømningen i Johannes 1:1, der Ordet sies å være «Gud», med stor «G». Det antyder at man mener at Titus' brev, 2. Peters brev og Johannes evangelium har forskjellig kristologi.

Det jeg synes er feilaktig her er altså ikke selve oversettelsen. Den kan forsvares – og jeg vil ikke på noen som helst måte påstå at jeg kan eller vet mer enn de som ligger bak Bibel 2000. Jeg er overbevist om at man har jobbet med de beste tekst- og språkforskerne. Det jeg mener er at når man, som amerikanerne sier, bringer til bordet sine forutinntatte meninger, så vil det speile seg i måten man oversetter teksten på.

Dette skjer naturligvis andre veien også – jeg tror at vi alle kommer til bordet med forskjellige bestemte meninger. Derfor må man være observant på disse tingene når man leser Bibelen.

Jeg vil rekommandere alle som har Bibel 2000 til å kjøpe den med noter (disse finnes også å lese på bibeln.se, gratis), for å få et innblikk i den tankeverden som har preget oversettelsen. Kanskje du synes at den er grei, kanskje ikke. Mitt mål her er ikke å dømme ut Bibel 2000 – men å vise på hvordan et verdensbilde påvirker oversettelsen.

Ny Verden-oversettelsen og Jesu skaperverk

Bibel- og traktatselskapet Vakttårnet, mer kjent som Jehovas Vitner, gir ut en egen Bibel som først kom ut på norsk i 1996, og siden i en revidert utgave i 2013. Den kalles Ny Verden-oversettelsen (heretter NVO).

De aller fleste som ikke er Jehovas Vitner – og særlig evangelisk kristne – vil nok automatisk bli veldig skeptisk til en pseudo-kristen bevegelse med en egen Bibel. Det må være noe rart her, ikke sant?

Og det er det, selvsagt. Jeg blir på den ene siden tidvis imponert over hvor moderne og uavhengige NVO har turt å være. De har valgt å utgå fra den mest moderne tekstforskningen, og har ikke fastnet i gammeldags ordbruk.

Samtidig så er også dette en Bibel som er sterkt preget av hvilke forutinntatte meninger man utgår fra.

La meg ta et par eksempler:

«Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden...» (Rom 8:10 Bibel 2011)

«Men hvis dere er forent med Kristus, er riktignok kroppen død på grunn av synd» (NVO)

Så å si alle steder jeg har kunnet finne hvor NT's forfattere taler om å være «i Kristus» eller att Kristus er «i oss», oversetter NVO dette med «i forening med». Dette er fordi man mener att Kristus ikke kan være i oss. Jesus er en erkeengel i himmelen, og han kan være tett knyttet til oss, men ikke i oss.

Som troende på treenigheten mener vi att denne foreningen mellom Kristus og menigheten skjer gjennom Den Hellige Ånd, og at Kristus bor i oss gjennom sin Ånd. Dessuten bærer Jesus Guds karakter i det at han er alle sted nærværende.

Verset etter det vi siterte over (Rom 8:11) sier at Guds Ånd bor i oss, og her har NVO valgt å oversette med «bor i dere», til tross for at det er samme ordlyd på gresk som i verset før. Det tyder på en tydelig teologi som man ønsker å legge på teksten.

Jeg sier ikke at man ikke kan oversette den greske teksten med enten «i forening med» eller «i»; begge mulighetene finnes. Men når man gjør så tydelige valg, så handler det ikke bare om å la teksten tale for seg selv, men om å lese ting inn i teksten som man ønsker var der.

En annen interessant tekst er Kolosserbrevet 1:15-16, der det sies om Jesus:

«Han er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av alt som er skapt. For ved hjelp av ham ble alt annet i himmelen og på jorden skapt, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller regjeringer eller myndigheter. Ja, alt annet er blitt skapt ved ham og for ham.» (NVO, min utheving)

Jehovas vitners lære er at Jesus er den første som ble skapt av Gud, og siden brukte Gud Jesus til å skape alle andre ting. Det er også øyensynlig hva som står i dette verset.

Men er det slik? Betyr det greske prōtótokos pásēs ktíseōs virkelig «førstefødt av alt som er skapt»? Andre oversettelser sier «førstefødt før enhver skapning» eller «førstefødt i skapningen».

Hva betyr det? Man må først skjønne hva «førstefødt» betyr. Det handler ikke så mye om rekkefølge som om posisjon. Gud kaller Israel for «min førstefødte» (2. Mos 4:22), ikke fordi Israel var den første nasjonen som eksisterte, men fordi de hadde en unik stilling blant nasjonene. Den førstefødte er den som har arveretten. I slik forstand er Jesus den førstefødte. Men han hører ikke til skapningen, noe som kommer tydlig fram i Kol 1:16, der det sies at «alt ble skapt ved ham». De er nemlig det den greske teksten sier, og «annet» er blitt lagt til i NVO, for å passe inn i kristologien. Så om man leser hva Paulus faktisk sier, og lar det forme læren om Gud, så er det tydelig at Jesus ikke er av denne skapningen, men at hans posisjon i forhold til skapelsen er at han er Guds førstefødte, den som alt er skapt for.

I den forrige utgaven av NVO var ordet «annet» plassert i parentes som indikerte at ordet var lagt til. Dette er ikke tilfelle i 2013-oversettelsen.

Så hva?

Man bør alltid være observant på hvem, hva og/eller hvilke som ligger bak en Bibel-oversettelse, og hvordan dette har preget arbeidet. Det er heller ikke sikkert at bare fordi jeg synes at en oversettelse sier det jeg vil at den skal si, så er den bra. Da kommer jeg med mine forutinntatte meninger og det kan være like ille som noe annet.

I stedet vil jeg foreslå at man tar seg tid til å studere Bibelen med et så åpent sinn som mulig, og at man, så langt det er mulig, prøver å sammenligne oversettelser – ikke bare for å finne hvilken man liker, men for å forstå hvorfor forskjellige valg er tatt.

Har du sett noe i en bibel-oversettelse som du har reagert på? Skriv gjerne en kommentar under.