Hva sang de første kristne, hva betydde det for deres enighet i troen - og hvordan kan det hjelpe oss å tenke i dag?
Jeg hørte i går på noen podcaster der de pratet om menighetens utforming under det første århundret. Blant annet snakket de om strukturen med husmenigheter. Det fødte en tanke i meg, som jeg tenkte dele.
At man hadde husmenigheter betyr at de troende i en by kom sammen i forskjellige hjem, antagligvis i grupper på maks 40-50 personer.
Det som slo meg er at det ikke nødvendigvis går én predikant på hver femtiende person. Jeg begynte å lure på om hver husmenighet hadde en egen predikant, eller om menighetens forkynnere gikk fra hus til hus for å gi dem undervisning. Eller om de iblant hadde møter uten undervisning.
Det andre jeg kom til å tenke på er at de hebraiske hellige skriftene (det vi i dag kaller for Gamle Testamentet) og de nyskrevne apostoliske skriftene (det som kom til å bli Nye Testamentet), ikke fantes i et hvert hjem. Selv om de første kristne var sterkt knyttet til det skrevne ordet, så var rett og slett ikke alle bibelbøker tilgjenglige, fordi de ikke var spredt over hele den kristne verden og fordi de ikke var rukket å bli kopiert. Det var ikke gratis og lett å kopiere en bibelbok.
Så hvordan så de første kristne møtene ut? Vi vet rett og slett ikke riktig. I Apostlenes Gjerninger 2 får vi en indikasjon om at de første kristne spiste sammen, og holdt fast ved apostlenes undervisning, fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene. Om vi leser 1. Korinterbrevet så får vi vite at man antagligvis hadde to typer samlinger – én «privat» samling med kjærlighetsmåltid og brødsbrytelse (1. Kor 11) og én med mer offentlig karakter, der man ba, sang og underviste (1. Kor 14). Og alt dette skjedde for det meste i private hjem.
Det som slo meg var at dette kunne bli en grobunn for heterodoksi, altså at man utviklet forskjellige lærer i forskjellige menigheter, og det er til viss del sant at det tidlig kom mange varianter av den kristne læren. Men samtidig er det tydelig at det fantes en klar «hovedåre» i den kristne strømmen. Så hvordan ble den bevart?
Vi kunne i denne sammenhangen ha talt om den apostoliske autoriteten, om den så kalte «trosregelen», lederskapsstrukturer osv. Men den tanken som slo meg på min tur med podcast i øret var de forskjellige hymnene i Nye Testamentets brev.
Det som slo meg er at det ikke nødvendigvis går én predikant på hver femtiende person. Jeg begynte å lure på om hver husmenighet hadde en egen predikant, eller om menighetens forkynnere gikk fra hus til hus for å gi dem undervisning. Eller om de iblant hadde møter uten undervisning.
Det andre jeg kom til å tenke på er at de hebraiske hellige skriftene (det vi i dag kaller for Gamle Testamentet) og de nyskrevne apostoliske skriftene (det som kom til å bli Nye Testamentet), ikke fantes i et hvert hjem. Selv om de første kristne var sterkt knyttet til det skrevne ordet, så var rett og slett ikke alle bibelbøker tilgjenglige, fordi de ikke var spredt over hele den kristne verden og fordi de ikke var rukket å bli kopiert. Det var ikke gratis og lett å kopiere en bibelbok.
Så hvordan så de første kristne møtene ut? Vi vet rett og slett ikke riktig. I Apostlenes Gjerninger 2 får vi en indikasjon om at de første kristne spiste sammen, og holdt fast ved apostlenes undervisning, fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene. Om vi leser 1. Korinterbrevet så får vi vite at man antagligvis hadde to typer samlinger – én «privat» samling med kjærlighetsmåltid og brødsbrytelse (1. Kor 11) og én med mer offentlig karakter, der man ba, sang og underviste (1. Kor 14). Og alt dette skjedde for det meste i private hjem.
Det som slo meg var at dette kunne bli en grobunn for heterodoksi, altså at man utviklet forskjellige lærer i forskjellige menigheter, og det er til viss del sant at det tidlig kom mange varianter av den kristne læren. Men samtidig er det tydelig at det fantes en klar «hovedåre» i den kristne strømmen. Så hvordan ble den bevart?
Vi kunne i denne sammenhangen ha talt om den apostoliske autoriteten, om den så kalte «trosregelen», lederskapsstrukturer osv. Men den tanken som slo meg på min tur med podcast i øret var de forskjellige hymnene i Nye Testamentets brev.
Vi tenker nok ikke så ofte på det, men i NT finner vi flere dikter. De er ikke på rim, og ikke heller indikert med at forfatteren sier: «Her kommer et dikt:». Det man kjenner igjen dem på, er strukturen. Påstander kommer i korte satser, og er veldig kjernefulle.
La meg ta et eksempel:
Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet. (1. Timoteus' brev 3:16, Bibel 2011)
Nesten alle moderne bibler utformer denne teksten som et dikt, selv om den greske teksten originalt ikke ble satt opp slik, rett og slett fordi man ser ut fra ordlyden at det må ha vært et dikt.
Andre slike dikt i NT er Filipperbrevet 2:5-11, Kolosserbrevet 1:15-20, Hebreerbrevet 1:1-3 og 1. Peters brev 2:21-25.
Når jeg sier at de er dikt, så er det egentlig å si for lite. Sannsynligheten taler for at disse tekstene er hymner, altså sanger. Det vil i så fall bety at forfatterne brukte sanger som allerede fantes i menighetene, og integrerte dem i sine brev.
Hvis dette er sant – og det er mye som tyder på det – så har vi her et unikt inblikk i de første kristnes sanger og hva de handlet om. Vi vet at de sang fra Salmenes bok (Ef 5:19, Kol 3:16) – men dette var nyskrevne hymner. Det jeg finner interessant er at de er så fullstappet av teologi. Disse fem hymnene er noen av de viktigste teologiske tekstene vi har. Det andre som er verdt å legge merke til er at de er sentrert omkring Jesus, og har en fantastisk kristologi. Når jeg diskuterer Jesus med Jehovas vitner så går jeg ofte til Fil 2:5-11, Kol 1:15-20 eller Hebr 1:1-3. Det er her jeg finner Jesu guddom klarest forkynt i hele NT.
Dette var altså med største sannsynlighet hymner som ble sunget i den første menighetens tid. Slik lærte man seg hvem Jesus var, og fikk på så måte inn både grunnleggende og avansert teologi med en metode som er lett å huske. Det er velkjent at man husker tekster bedre i form av en sang. Samtidig var disse sangene lovsanger. Det var ting som menigheten sang sammen for å opphøye sin frelser og herre. De tillbad Jesus med disse tekstene.
Det kan være noe å tenke på for vår tid også. Jeg er en del i Romania, og jobber sammen med søsken som er analfabeter. De kan nok ikke sitere mange bibelvers fra hukommelsen – men de kan mange sanger! Ikke alle er like dype, rent teologisk, men dette er absolutt ting som setter seg hos dem.
Jeg vil gi en oppfordring til alle dere som skriver sanger for Guds menighet i dag: Ikke vær redd for å ta deg an de store spørsmålene, for å tale om hvem Jesus er og har gjort. Ta deg tid til å få ikke bare rimene og akkordene på plass, men også læren. La deg inspireres av bibelstudier og prekener når du skriver. Da gjør du Guds menighet en stor tjeneste.
Den første menigheten ble bevart, og førte den kristne troen videre i arv til en ny generasjon. Og man leder ikke noen vill så lett, når de hver dag går og nynner på føgende hymn:
La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære! (Filipperbrevet 2:5-11, Bibel 2011)
La meg ta et eksempel:
Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet. (1. Timoteus' brev 3:16, Bibel 2011)
Nesten alle moderne bibler utformer denne teksten som et dikt, selv om den greske teksten originalt ikke ble satt opp slik, rett og slett fordi man ser ut fra ordlyden at det må ha vært et dikt.
Andre slike dikt i NT er Filipperbrevet 2:5-11, Kolosserbrevet 1:15-20, Hebreerbrevet 1:1-3 og 1. Peters brev 2:21-25.
Når jeg sier at de er dikt, så er det egentlig å si for lite. Sannsynligheten taler for at disse tekstene er hymner, altså sanger. Det vil i så fall bety at forfatterne brukte sanger som allerede fantes i menighetene, og integrerte dem i sine brev.
Hvis dette er sant – og det er mye som tyder på det – så har vi her et unikt inblikk i de første kristnes sanger og hva de handlet om. Vi vet at de sang fra Salmenes bok (Ef 5:19, Kol 3:16) – men dette var nyskrevne hymner. Det jeg finner interessant er at de er så fullstappet av teologi. Disse fem hymnene er noen av de viktigste teologiske tekstene vi har. Det andre som er verdt å legge merke til er at de er sentrert omkring Jesus, og har en fantastisk kristologi. Når jeg diskuterer Jesus med Jehovas vitner så går jeg ofte til Fil 2:5-11, Kol 1:15-20 eller Hebr 1:1-3. Det er her jeg finner Jesu guddom klarest forkynt i hele NT.
Dette var altså med største sannsynlighet hymner som ble sunget i den første menighetens tid. Slik lærte man seg hvem Jesus var, og fikk på så måte inn både grunnleggende og avansert teologi med en metode som er lett å huske. Det er velkjent at man husker tekster bedre i form av en sang. Samtidig var disse sangene lovsanger. Det var ting som menigheten sang sammen for å opphøye sin frelser og herre. De tillbad Jesus med disse tekstene.
Det kan være noe å tenke på for vår tid også. Jeg er en del i Romania, og jobber sammen med søsken som er analfabeter. De kan nok ikke sitere mange bibelvers fra hukommelsen – men de kan mange sanger! Ikke alle er like dype, rent teologisk, men dette er absolutt ting som setter seg hos dem.
Jeg vil gi en oppfordring til alle dere som skriver sanger for Guds menighet i dag: Ikke vær redd for å ta deg an de store spørsmålene, for å tale om hvem Jesus er og har gjort. Ta deg tid til å få ikke bare rimene og akkordene på plass, men også læren. La deg inspireres av bibelstudier og prekener når du skriver. Da gjør du Guds menighet en stor tjeneste.
Den første menigheten ble bevart, og førte den kristne troen videre i arv til en ny generasjon. Og man leder ikke noen vill så lett, når de hver dag går og nynner på føgende hymn:
La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære! (Filipperbrevet 2:5-11, Bibel 2011)
6 kommentarer:
Sant! Vissa sånger minns man sedan man var liten, de kan ploppa upp i huvudet när man som mest behöver dom. Tack för fin läsning ��
Väldigt intressant och uppmuntrande!
Tack Magdalena och Veronica för kommentarerna - och inte minst för att ni arbetar er igenom en text på norska :) Hoppas att ni ska gilla de kommande texterna också. De blir lite mer... typiskt Paulus :)
Fin blogg :) Jag tror att sångerna hade en enormt stor betydelse i den tidiga församlingens förkunnelse. Samtal och sång lade grunden.
Norska är lättare att läsa än att lyssna på 😁
Tack för en väldigt intressant text. Ser fram emot många fler framöver 🙂
Guds välsignelse!
Legg inn en kommentar